Håp om en fin adventstid – ADVENT I MARS
Jeg tenkte jeg skulle dele de tekstene jeg skriver for Get It Kopervik her på bloggen.
I desember skrev jeg noen tekster i forbindelse med advent og selv om jula er forbi så legger jeg de likevel ut her.
Det er totalt fire innlegg i forbindelse med advent. Dette er første advent.
• Håp om en fin adventstid •
__________
For hver dag som går lyser hvert hjørne av ellers mørke gater opp. Tidligere i år enn andre år. Oppfordret, nesten beordret. Lys opp veien tidligere, for mørket la seg allerede i vår. Måneder med usikkerhet, uvisshet, frykt for hva vi stod ovenfor.
Vi har vært gjennom noen rare måneder, og vi vet fortsatt ikke helt hvordan julen blir i år. Men jeg, jeg har håp. Håp om at den fineste tiden kanskje blir enda finere i år. Vi har de siste månedene ikke fått lov til å klemme hverandre, ta på, føle på. Aldri har vi hatt så mye avstand mellom oss, men likevel har vi heller aldri vært nærmere. Vi har stått nærmere de nærmeste, fått oppleve hverandre på ny gjennom samtaler og verdifulle stunder gjennom vinduer, på terrasser, med en meters avstand. Vi ser hverandre på en annen måte en før, viser mer hensyn, tar mer vare på. Kanskje vi har lært noe den siste tiden, om å stoppe opp, leve i nuet, vise nestekjærlighet, støtte og motivere, og mest av alt bare være. Her. Nå!
I det vi trer ut av november og inn i den fineste tiden, la oss gi hverandre håp, smile til de vi ikke kjenner, erkjenne at vi alle finnes og at vi alle betyr noe. La oss tenne årets første adventslys og tenke litt på hva de betyr disse lysene og hvorfor det var så viktig at vi skulle få de opp tidligere i år.
Det er lyset som former oss. Uten lys er vi i totalt mørke. Nå, mer enn noen gang, er det viktig å se mot lyset. Ikke det lyset en ser der lenger fremme, men det lyset som alltid har vært der. Det er det lyset vi våkner opp til, det er familie og det er venner. Det var ikke tilfeldig at jeg valgte gravlys til adventslys i år. Ikke fordi de minner om døden, men for vi tenner dem i de mørkeste dagene for de vi er glad i, de vi har mistet og som vi holder så kjær. Jeg valgte gravlyset fordi det er det lyset som rommer mest varme, det brenner lengst og det tåler en storm. Da blir det mer varme å dele ut. Del varmen med de som står deg nær, men del den også med den du ikke kjenner. Vi kan ikke klemme akkurat nå, men vi kan dele lyset. Med ønsker om en fin første søndag i advent.
Tekst: Siv Haugvaldstad Bygnes for GET IT Kopervik