Slag på slag i trynet, men fremdeles positiv….
tirsdag 10. mars 2015
Når en opp gjennom årene stort sett har hatt jobber hvor en er i offentligheten og til tider mye i media, eller du er media så må man regne med at folk kjenner deg igjen på gata og at flere en du regner med tror at de kjenner deg.
Jeg er en relativt sosial person og liker å prate med folk. Jeg synes fremdeles det er morsom å høre at folk husekr meg fra TV Haugaland og nesten tror at det var i går jeg var der. At jobben i Byen Vår Kopervik også har gjort sitt til at jeg blir gjenkjent på gata er også ganske tydlig, dette setter jeg vel egentlig pris på.
Akkurat nå om dagen så skulle jeg likevel ønske at ikke alle hadde så full kontroll på hvem jeg er, jeg synes rett og slett det er litt flaut.
«Nå Siv, er det noen spennende jobber der ute?»
«Hva gjør du på nå da Siv?»
«Hva, har du ikke fått deg noe enda?»
«Det ordner seg for kjekke jenter, husk det!»
«Husk at jo lenger du går uten jobb, jo vanskligere blir det å få jobb!!»
Hvorfor jeg synes det er flaut, jo, fordi jeg så inderlig har lyst på den jobben.
Jeg søker i det som føles hytt og pine og det gir fremdeles ingen resultater. Jeg er åpen for alle typer arbeid, jeg er villig til å pendle og jeg er villig til å legge hele min sjel i det. Det gjorde jeg i Byen Vår Kopervik også, det har jeg gjort i alle jobber jeg har hatt, dette av den enkle grunnen «JEG LIKER Å JOBBE!!!»
Det at jeg ikke har fått jobb, det er på en måte greit, jeg vet at jeg ikke er alene i den båten. Kjipt, selvfølgelig, men jeg har full tro på at noe dukker opp til slutt.
Jeg prøver å ha en positiv tilnærming til hele greia, en kan rett og slett ikke gå rundt å surmule over noe man ikke råder over selv. Det jeg derimot kunne klart meg uten er den verst tenklige kommenetaren «Husk at jo lenger du går uten jobb, jo vanskligere blir det å få jobb!!» Jeg vet dette, jeg vet dette, jeg vet dette…. Men det gjør det ikke bedre av den grunn, det gjør det ikke lettere å lande en jobb, det bare forsterker den følelsen du allerede har av å se deg i speilet og se verdens største taper. Ingen vil jo se det speilbildet.
Jeg synes det er hyggelig at folk spør meg, jeg synes det er et fint trekk mennesket har, vise empati og interesse, men de som gjerne står oss nærmest kan tenke seg om to ganger, ikke bemerke de negative sidene med å gå arbeidsledig, men heller prøve å oppmuntre, bidra, komme med tips eller rett og slett si at det ordner seg og mene det!
I morgen er det jobbmesse på Scandic Hotels i Haugesund og jeg ser frem til det. Jeg har printet ut CV’en min og håper virkelig at det er noen der som løfter meg opp, som en uslepen diamant, putter meg i lomma og tar meg med tilbake til kontoret sitt og plutselig ut av det blå så gikk det seg til, omsider.
Jeg nekter å miste motivasjonen, det finnes mange jobber der ute, mange bransjer, et sted er det plass til oss, vi som plutselig befant oss på bar bakke uten en kriseplan, en nødpakke eller et alternativ. Håper jeg treffer noen likesinnede i morgen som jeg kan dele erfaringer med å hente motivasjon fra!
Tvi Tvi !!
– Live Long And Prosper –
– Sivaa